Turen starter ved å gå inn porten til Spind kirke og så til venstre forbi kirka på den gamle kirkestien. Følg veien gjennom kirkegården og ut porten på baksiden.

Spind Kirke

Spind fikk antagelig sin egen kirke allerede i middelalderen. Hekne kirke, som den ble kalt på 1600-tallet, var imidlertid blitt så gammel og skrøpelig at man på midten av 1700-tallet begynte å diskutere ny kirke. Det ble vedtatt å bygge den nye større enn den gamle, og som korskirke. Materialene i den lille eksisterende kirken skulle gjenbrukes så langt det lot seg gjøre. Den nye kirka stod ferdig i 1776, og den er i dag en av de to fredede kirker i Farsund kommune. Spind kirke ligger geografisk sett omtrent midt i det gamle sognet. Det går stier til kirka fra flere gårder i Spind.

I gamle dager kunne en gravferd være både en slitsom og fuktig affære. Et sagn forteller om noen karer fra østre Spind som skulle frakte en kiste til kirka vinterstid. Det gikk sakte i motbakkene, og børa var tung. Med jevne mellomrom måtte følget stoppe og ta seg en pause. i den tida var det gjerne brennevin man hadde med seg på tur. Det gikk derfor ikke bedre enn at kista glapp i siste nedoverbakke mot kirka og forsvant i ura. Kista ble imidlertid først funnet igjen da våren kom.

Den lengste veien til kirka hadde likevel soknepresten, som Spind delte med Herad og som bodde på prestegården på Sande. Spind Historielag har gitt ut en bok om presten Stang sitt liv og virke i Herad og Spind som kan kjøpes hos Spind Historielag.

Jårplehus

Jårplehuset er bygget av naturstein med hvelvet tak dekket med jord og torv. Det vanligste var at de hadde dobbel dør med halm mellom som isolasjon.

Dette jårplehuset er et av 63 registrerte jårplehus i Spind. Akkurat dette er flott restaurert og et godt eksempel på matoppbevaring i gamle dager. Du kan lese mer om jårplehusene i Spind her.

Torvløe

Her tørket bøndene torv som ble brukt til å fyre med om vinteren. Det finnes rester etter 7 slike torvløer langs denne stien.

Fjellet der kyra datt utfor

Dette fjellet har et beskrivende navn som forteller sin egen historie. Det er uvisst akkurat når kyra datt.

Høyløe

Her oppbevarte bøndene høy til vinteren.

Skytterhuset

Ved et stikryss kan du ta en avstikker til venstre til ruinene av skytterhuset. Huset bestod av to tysker-brakker. Spind skytterlag ble opprettet i 1945 og ble nedlagt i 1972. Det finnes en hundremeter med seks skiver og en trehundremeter med fire skiver.

Geirokrossen

Lenger inne på samme avstikker finner du en av Geirokrossene rett opp på kollen mot vest. Den er merket med steiner rundt.

Geiro Farbrot var Spinds svøpe på begynnelsen av 1600-tallet. Han var voldelig og ble bøtelagt flere ganger, blandt annet for å ha satt barn på kvinner han ikke var gift med. I 1605 fikk han bot på 9 daler for å ha overfalt to menn, og stukket dem med kniv. Det er ikke å undres over at Spindsværingene var redde for han, og frykten la seg ikke engang etter hans død. Sagnet forteller at han tok sitt eget liv ved å skjære halsen over, og at han gikk igjen med hodet under armen. Det ble hugget kors i fjellet for å hindre Geiro i å komme til kirka. Det skal finnes tre kors, to er funnet.

Kirkebakken

En av mange historier om den nye kirka var at den egentlig skulle stå et annet sted, nemlig på en bakketopp med utsikt over Spindanger. Materialene lå på plass klar til byggingen. Men enighet om plasseringen av kirka kan det ikke ha vært, for sagnet forteller at en morgen var materialene borte. Det var bygdefolket som over natta hadde flyttet dem til det stedet der kirka står i dag.

Fra jordet med løa følger man veien opp til høyre for å komme tilbake til Spind kirke. På toppen av jordet ser man ut over det som angivelig skulle være den opprinnelige tomta til Spind kirken.

Disken

Stien går videre langs myra opp mot Stemtjønn. Her er det mulig å ta turen opp til Disken. Dette er et av Spinds fineste utsiktspunkter og er 162 moh.

Stien fortsetter forbi tjønna og et beite før den kommer til vestre Spindsvei, og følger den tilbake til Spind kirke. Ved kirka holder Spind Historielag til i det gamle kommunelokalet som var i bruk fram til 1965 ved kommunesammenslåingen.